Maratonmannen, John Schlesinger, USA 1976

MARATONMANNEN For de av dere som lider av tannlegeskrekk er det bare å melde pass med det samme. Dette er ikke filmen for dere. For oss andre som digger 70-talls-thrillere kan nå jubelen stå i taket. Maratonmannen er utvilsomt en klassiker som mange regissører har hentet inspirasjon fra i etterkant, og som satt standarden for sjangeren. William Goldmans manus river og sliter publikum i alle retninger, og snart vet en ikke hva en skal tro. Uforutsigbart og spennende som få, med overraskelser i hver sving. For å opprettholde overraskelsesmomentet velger vi her å ikke avsløre for mye av handlingen. Men vi kan røpe at det drøyer et godt stykke inn i filmen før man begynner å ane hvordan ting henger sammen. Vi møter Babe Levy, spilt av Dustin Hoffman, en ung student med en lidenskap for jogging. Han sliter med å leve opp til minnet om sin avdøde far, som tok sitt eget liv. Babes bror, Doc Levy, jobber i all hemmelighet som amerikansk agent og blir drept av en tidligere stornazist, spilt av Sir Laurence Olivier. På bakgrunn av dette blir Babe nå trukket inn i handlinger og hendelser som han ikke skjønner grunnene for, og det hele utvikler seg til en kamp på liv og død. Babe blir også utsatt for et lite hyggelig og påtvunget besøk hos tannlegen. Denne scenen var visstnok enda mer grusom i den første versjonen av filmen, men ble kuttet etter at testpublikummet ble fysisk uvel av tannlegetorturen. Lydene og vår egen fantasi er mer enn nok for å få de flestes nakkehår til å reise seg. Dessverre plages filmen av et lite antiklimaks til slutt, som visstnok ikke var med i det originale manuset. Men filmen er opp til da så fornøyelig at det er vi villige til å tilgi den for. På skuespillersiden stiller filmen med et sterkt lag. Som nevnt bekler Dustin Hoffman hovedrollen, og denne rolletolkningen føyer seg inn i andre sterke prestasjoner levert av Hoffman på 70-tallet. Spesielt her er å se samspillet med Laurence Olivier. Anekdoten forteller at Hoffman, som den metodeskuespilleren han er, tok lange løpeturer foran hver tagning, slik at han virkelig skulle være andpusten. Olivier skal visstnok ha spurt ham hvorfor han ikke prøvde skuespill i stedet, det måtte da fungere like bra. Selv om både Roy Scheider, som Babes bror, og Dustin Hoffman gjør glimrende prestasjoner, er det godeste Sir Laurence som stjeler showet. Hans rolle var basert på en virkelig nazist, Dr. Josef Mengele, som var på rømmen i Sør-Amerika på tiden filmen ble spilt inn. Sjelden har vel en karakter fremvist større ondskap på filmlerretet, og han fikk da også en belønning i form av en Oscar-statuett for denne rollen.