Kampene Ved Arnheim, Richard Attenborough, Storbritannia/USA 1977

KAMPENE VED ARNHEIM Kampene ved Arnheim er filmatiseringen av de alliertes forsøk på å knekke det industrielle Tyskland. Dette skjedde gjennom operasjon Market Garden, hvor målet var å sikre broer over elven Rhinen. Dette var og er den største luftbårne operasjonen noensinne, med 65 000 mann sluppet over en front på over 100 kilometer. Filmen beskriver hvordan planleggingen av et angrep foregår på mange plan. Vi følger både generalene som unnfanger ideen og de enkelte soldatene som setter planen ut i livet. Filmen beskriver også problemene mellom de ulike nasjonene som deltar i operasjonen. Operasjon Market Garden ble et stort nederlag og de allierte tapene omtrent dobbelt så store som ved D-dagen. Filmen holder ikke et høyt tempo sett i forhold til andre krigsfilmer, men er til gjengjeld grundig og har et stort register av talentfulle skuespillere. Mange av dem som spilte i filmen var store navn i Hollywood på 70-tallet. Kjente navn som Dirk Bogarde og James Caan leder rollelisten, men hver enkelt scene er stappfull av skuespillere du garantert har sett i en annen film, blant annet Liv Ullmann som den lokale mor Teresa. Regissøren Richard Attenborough har også selv en liten rolle som en rømt mentalpasient. Filmen ble dessverre oversett på Oscar-utdelingen, men fikk flere priser ved BAFTA-utdelingen, blant annet for beste musikk og foto. Selv om musikken kan bli litt suppete av og til, er den flott komponert og står i stil til en krigsfilm av dette kaliberet. Fotoarbeidet er i tillegg praktfullt, og fotograf Geoffrey Unsworth, mest kjent for 2001: en romodyseé (1968, Cin v-02), utnytter også cinemascope- formatet nydelig slik at alle scenene er tilnærmet visuelt perfekte. Vi kan for eksempel se dette i fallskjermscenen hvor 1500 mann deltar. Dette er også sir Richard Attenboroughs første store suksess som regissør. Han har senere laget glimrende filmer som Gandhi (1982) og Chaplin (se egen omtale). Filmen har ingen heroisk slutt, men er mer å se på som en antikrigsfilm, i all sin ødeleggelse og forferdelighet. Noe som kommer godt frem i avslutningsscenen med Liv Ullmann, hvor familien hennes må trekke alle eiendelene etter seg, mens en liten gutt stolt marsjerer etter dem med et leketøysgevær.