Film

Fahrenheit 451, Francois Truffaut , Storbritannia 1966

FAHRENHEIT 451 Fahrenheit 451 er Ray Bradburys mørke fremtids-samfunn sett gjennom Truffauts øyne. Vi begir oss inn i et samfunn der det skrevne ord er bannlyst – det skal verken leses eller eies. Bak forbudet ligger tanken om at litteratur kan skape individualisme, selvstendig tenkning og splittelser, noe som igjen kan true riket. Innbyggerne synes å lide av en sensorisk frarøvelse. Deres eneste forbindelse med nyheter og underholdning får de kollektivt via enorme fjernsynsskjermer myndighetene har satt opp. Alle borgerne er medlemmer av den store «Familien», der kapteinen er Faderen. I dette fremtidssamfunnet finnes det imidlertid også noen mennesker som kaller seg «bokfolket». Disse har bortgjemte bøker som de har lært seg utenat, og bringer slik det skrevne ordet og den frie tanken videre. Brannvesenet er engasjert av myndighetene for å oppspore og brenne bøker der de måtte finne dem. 451 grader fahrenheit er den temperaturen vanlig bokpapir antennes ved, derav filmens tittel. En dag faller en brannmann for fristelsen til å undersøke hva han egentlig brenner. Mannen stjeler en bok. Science fiction-genren kjennetegnes gjerne ved sine mange fantastiske virkemidler. Trekk fra dagens virkelighet forsvinner i røyk, laserstråler og teknologi som sannsynligvis aldri vil bli realitet. Truffauts film sparer oss for denslags. Vi får derimot vite mye om hvordan mellommenneskelige relasjoner kan fremstå i et papirløst samfunn. Re-plikkene er billedlige, fordi i et samfunn uten skriftspråk dannes ikke setninger, men former. Filmens manus ble skrevet på fransk, oversatt til engelsk, så til fransk igjen og tilbake til engelsk. På denne måten fjernet Truffaut alle språknyanser. Det var dette språket kritikerne beskrev som stilisert og kunstig i sine omtaler av filmen. Følelsen av å være snytt for Truffauts ellers så stramme, presise dialog sto sentralt i de fleste anmeldelsene. Man kan i tillegg merke seg at filmen ikke har noen skrevne fortekster – alt blir lest opp. Det er heller ingenting å lese i løpet av hele filmen, med unntak av et par scener der noen boksider blir kastet på bålet av brannmennene. I 1964 utga Truffaut en bok bestående av egne samtaler med Alfred Hitchcock. Truffaut laget fire filmer mellom 1964 og 1968, deriblant Fahrenheit 451. Tematikken, atmosfæren og teknikken i disse filmene er alle influert av den britiske mesterregissøren. Der Hitchcocks filmer er klaustrofobiske og nervepirrende, er Fahrenheit 451 steril, nedtonet og inviterer til en intellektuell distanse hos sitt publikum. Likevel er Truffauts og Bradburys dystopiske visjon vel så skremmende som Hitchcocks mareritt.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.