EN TJENERINNES BERETNINGER
En tjenerinnes beretninger er en dystopisk visjon av USA i den nære fremtid. Ekstremt høyrevridde fundmentalistiske fraksjoner har grepet makten og innført strenge puritanske lover. Landet er i en konstant unntakstilstand og forurensing har gjort 99 prosent av alle kvinner sterile. De kvinnene som ikke er sterile og som begår en eller annen forbrytelse, blir dømt til å være tjenerinner. Fratatt alle rettigheter og alt privatliv, må de tjene som fødselspiker hos ufruktbare, rike og mektige ektepar. Deres eneste jobb er å ligge mellom ekteparet mens de har sex slik at ekteparet «sammen» kan få barn. Med en gang de har født et barn, må de reise til neste hus.
Tjenerinnene kommer i en vanskelig mellomposisjon også i samfunnet, hvor de er nødvendige for å føde barn, og i neste øyeblikk fordømmes som horer. Vi møter den unge piken Offred, som prøver å rømme fra republikken Giled, tidligere USA. Når det oppdages at hun er fruktbar, blir hun satt til å være tjenerinne. Offred innser at hun må føde barn for ekteparet hun har blitt tildelt, eller bli sendt til en av koloniene for å dø. Offred kommer etter hvert i kontakt med en undergrunnsbevegelse og slites mellom redselen for ikke å kunne føde barn og kampen for å få endret samfunnet.
Volker Schlöndorff er mest kjent som regissøren bak filmatiseringen av Günter Grass’ «Blikktrommen». En tjenerinnes beretninger er en av hans største internasjonale produksjoner, men blir ofte oversett av publikum. Kanskje på grunn av lanseringstidspunktet og et for lavt budsjett i forhold til publikums forventinger av et dystopisk fremtidsscenario. Filmen er en adapsjon av Margaret Atwoods roman med samme navn.
I motsetning til 1984 (se egen omtale) og tradisjonell dystopi er ikke En tjenerinnes beretninger en film om maktfordeling eller det totalitære. Den er mer en feministisk dystopi. Filmen tar opp tema som feminisme, abort, det patriarkalske, og ultrakonservativ religiøs politikk.