Boxcar Bertha, Martin Scorsese, USA 1972

Boxcar Bertha Roger Corman er kjent for å ha fostret en anselig mengde habile filmpersonligheter. På regissørsiden er Martin Scorsese og Francis Ford Coppola de to mest fremtredende. Fostret er muligens å ta litt hardt i, men faktum er at både Scorsese og Coppola regisserte hver sin tidlige langfilm under Corman, det vil si med ham i produsentstolen. Boxcar Bertha er Scorseses andre langfilm og hans første film gjort for et Hollywood-studio. Året etter slo han sensasjonelt igjennom med Mean Streets (1972, Cin h-99). Boxcar Bertha bygger på Bertha «Boxcar» Thompsons selvbiografi «Sister of the Road». Den utspiller seg i Arkansas på 30-tallet, hvor den unge Bertha blir omstreifer etter at faren dør. Hun slår seg sammen med den profesjonelle gambleren Rake Brown og fagforeningsmannen Big Bill Shelley. Mer eller mindre på slump og uten særlige tanker omkring det de gjør begynner de å rane tog og det meste annet de kommer over. Trioen forfølges av de to hensynsløse politibrødrene McIvers. Man kan ikke unngå å trekke paralleller til Arthur Penns Bonnie & Clyde (1967, Cin s-00). Vol-delige shoot-outs, eksplisitte seksuelle scener og dynamisk og rask klipping er noen av de åpenbare likhetene. Dessuten har Barbara Hershey i tittelrollen noe av den samme sjarmen som Faye Dunaway har i Penns film: Hun er likandes og smart, men også noe klumsete og barnslig. En liten undersjanger oppsto i kjølvannet av Bonnie & Clyde – hybrider av road movies og gansterfilmer, gjerne lagt til 20-30-tallet i tiden rundt Depresjonen. Knallfilmer som Terrence Malicks Badlands (1973, Bfk v-04) og Robert Altmans Thieves Like Us (1974) er blant de beste i sjangeren, og hvis en ny formel viste seg å bli populær, så kan man være sikker på at Roger Corman allerede hadde luktet det. Corman hyret Scorsese til dette prosjektet med ingen andre intensjoner enn å få laget en exploitationfilm med litt nakenhet for en billig penge av en ung og sulten regissør. På grunn av dette er Boxcar Bertha ikke en særlig personlig film fra Scorseses side, men har likevel trekk som man finner igjen i hans senere filmer, som siteringer av andre filmer og religiøse undertoner. Scorsese brukte Cormans filmteam fra Boxcar Bertha også i sin neste film, og Corman tilbød seg å bistå med distribusjon av filmen. Som takk siterte Scorse-se en scene fra Cormans Tomb of Ligeia (1965) i Mean Streets.