Taket ( Vittori De Sica 1956 )

Taket dramatiserer en natt i livene til det smellvakre, men lutfattige, nygifte paret Luisa og Natale. De forelskede, som deler en knøttliten toroms leilighet med flere slektninger, finner etter en bitter familiedisputt ut at bosituasjonen er uholdbar. Mens Luisa huses av en venn, må Natale sove i et verktøyskur. Siden separasjon ikke er aktuelt, er paret tvunget til å finne en annen løsning. Spiren til historien om det unge husløse paret ble til da Zavattini tilfeldigvis traff på en kamerat av sin eldste sønn. Han hadde nettopp giftet seg, og ettersom hans unge kone var gravid lette de etter et sted å bo. I Roma var det stor mangel på husrom i årene etter krigen, og hver måtte ordne seg som best de kunne. Zavattinis unge bekjente hadde en plan for hvordan problemet hans kunne løses. Han ville bygge et rom på en slette i Val Melaina-nabolaget, slik mange andre hadde gjort. Dersom han greide å sette opp huset i løpet av natten, uten at politiet fikk snusen i planene hans, ville ikke myndighetene ha noen lovlig grunn til å fordrive ham ved daggry. I tråd med Vittorio De Sicas sosiale engasjement, så tydelig i hans tidligere filmer, er Taket unektelig polemisk. Primært ønsket regissøren å dokumentere en samtidig virkelighet, med fokus på et samfunnsproblem som fremdeles var til stede ti år etter at krigen var over. Taket blir av mange regnet for å være De Sicas beste film i hans senere periode, og også som det aller siste neorealistiske verk. Regissøren fant tilbake til sine realistiske røtter etter å ha flørtet med Hollywood - ingen av de to hovedrolleinnehaverne var profesjonelle skuespillere. Det ble holdt en nasjonal audition for å caste den kvinnelige hovedrollen, og vinneren, sytten år gamle Gabriella Palloti, var før hun ble plukket ut til å spille Luisa ekspeditør i en klesbutikk. Giorgio Listuzzi i rollen som Natale var tidligere profesjonell fotballspiller. Det hører med til historien at Sophia Loren aldri tilga De Sica at hun ikke ble tildelt den kvinnelige hovedrollen. Regissøren nektet skjønnheten å spille Luisa fordi hun aldri ville framstå som troverdig i rollen som fattigslig husløs arbeiderkvinne. Dersom hun hadde funnet seg selv i samme situasjon ville man ikke gitt henne et skur, men et palass. Hun var for vakker. Til tross for filmens manglende suksess regnet Vittorio De Sica den som en av sine aller beste. Historien, sentrert rundt kjærligheten og hengivenheten mellom de nygifte, er fortalt på en ærlig og ydmyk måte, og gir oss et innblikk i et samfunn som er fjernt fra vårt eget. Luisa og Natale er på mange måter fanget i en vanskelig livssituasjon. Når vi flere steder i filmen hører lyden av jetfly, symboliserer det drømmen om fjerne steder, makt til å forandre sitt eget liv og gleden av å unnslippe.