The Bride of Frankenstein. Regi: James Whale. USA 1935. Engelsk tale, utekstet. DCP, 1 t 30 min.
Med Frankensteins enorme suksess var det klart det måtte komme en oppfølger. Fire år etter kom The Bride of Frankenstein, et sjeldent eksempel på at oppfølgeren kan være like bra som originalen. Denne var kanskje enda mer skremmende, men også full av humor.
Denne var kanskje enda mer skremmende, men også full av humor – denne gang mer screwball enn britisk understatement. Visuelt er filmen en fryd for øyet, og Elsa Lanchester er praktfull i sine roller som ”The Bride” og forfatterinne Mary Shelly.
I utgangspunktet var det meningen at monsteret i en stor finale skulle ta livet av sin skaper før det ødela seg selv. Men i siste øyeblikk ombestemte man seg, hvorfor sette en stopper for en så lukrativ serie. Dessverre var det for sent og for kostbart å spille inn de siste scenene på nytt, derfor ble slutten da også noe forvirrende. Det ble siste film i serien for regissør James Whale.
Etter neste film, Son of Frankenstein, ga også Boris Karloff seg, etter å ha gjort Frankensteins monster til et udødelig innslag i filmens skrekk-kabinett.
