Den tsjekkisk-fødte regissøren Karel Reisz’ spillefilmdebut hører ikke bare til høydepunktene innen den britiske realistiske bølgen, men blant de aller fremste filmene i etterkrigstiden. Basert på en bok av Alan Silitoe, som også skrev «The Loneliness of the Long Distance Runner», møter vi Albert Finney som fabrikkarbeideren Arthur Seaton. Ikke akkurat en sympatisk ung mann, men heller en klassisk drittsekk, som lar sine frustrasjoner og dystre fremtidsutsikter gå ut over andre. Arthurs livsmotto er at ingen skal få overtaket på ham. Men bare ved å være født inn i sin egen klasse og tilhøre etterkrigstidens generasjon, er han på sett og vis dømt til å mislykkes. Arthur innleder et heftig forhold til en kvinnelig gift nabo, uten at det ser ut til å vise noen fruktbar vei ut av monotonien han prøver å bekjempe, snarere tvert i mot.
Saturday Night and Sunday Morning opplevde opprinnelig betydelige distribusjonsproblemer, ikke minst på grunn av det kompromissløse språket, uredde sex-scener og åpne referanser til abort. Men da Warner trengte en erstatningsfilm på en av kinoene sine, lyktes det Reisz å bli satt opp i London. Resultatet var at filmen gjorde det fenomenalt bra og ble en av de aller mest populære britiske filmene det året. Riktignok ble ikke filmen vist overalt i Storbritannia. Warwickshires beboere var blant dem som ble snytt for opplevelsen, da man lokalt ikke ville vise den uten at to av scenene ble klippet bort, noe man kontant nektet å gjøre, med følgende begrunnelse: ”We are not prepared to agree that a film of outstanding importance and merit should be re-edited by the Mrs Grundys of the Warwickshire County Council.”
Saturday Night and Sunday Morning. Regi: Karel Reisz. Storbritannia 1960. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 29 min.
