Foredraget blir en rikt illustrert fortelling om 35mm-filmens mangslungne liv, og etterpå viser vi Singin’ in the Rain. Den er ikke bare verdens mest kjente filmmusikal, i all sin Technicolor-prakt den er også et høydepunkt i 35mm-filmens historie. Velkommen!
I likhet med andre kunstformer, som musikken og fotografiet, har utviklingen av filmen gjennomgått store forandringer i sin levetid. En 80 år gammel film både er og oppleves som radikalt annerledes enn en nåtidig. Til tross for dette er det et faktum at den fysiske 35mm-filmen har vært ensbetydende med kinofilm i godt over 100 år. Den har blitt utviklet i takt med publikums stadige krav om noe nytt og bedre, men har på samme tid blitt værende den samme: Ganske enkelt en samling bilder plassert etter hverandre på en tynn stripe papir eller plast, og et lydspor presset inn på den samme stripen.
I dette foredraget ser vi på hvordan kinofilmen, og i denne sammenhengen den fysiske 35mm-filmen, på samme tid har utviklet seg og forblitt den samme over mer enn et århundre. Det er fascinerende hvordan er så skjør konstruksjon har overlevd konkurrerende teknologier over et hundreår som kjennetegnes av en voldsom teknologisk utvikling. Hvorfor ble det slik?
Historien i dette foredraget er en som ikke fortelles så ofte, hverken i lærebøker eller på nett. Filmhistorien har en tendens til å fortelles gjennom visjonære regissører, politiske omveltninger, økonomiske forutsetninger og samfunnets kulturelle klima. Samtidig har kinofilmen en annen side: Vi ser her på hvordan tekniske nyvinninger har påvirket og styrt kinofilmens estetiske utvikling og dermed også publikums filmopplevelser. Filmene som vi ser og hører, hvorfor ser og høres de ut som de gjør? Hvordan har nyvinninger endret hvordan vi opplever film? Og hvordan i all verden har 35mm-filmen kunnet overleve så lenge som den har gjort?
