Filmen er laget midt i Hollywoods gullalder, en periode studioene overgikk hverandre i å gjøre ting så stort som mulig – Grand Hotel overgikk dem alle.
MGM markedsførte seg fra midten av 1920-tallet som studioet med «flere stjerner enn det er på himmelen». Med Grand Hotel satte de sin egen markedskampanje på prøve. Filmen er en stjerne-ekstravaganse av de helt store, med et meget imponerende ensemble. Filmen har hele seks hovedroller, alle spilt av etablerte superstjerner.
Historien er lagt til Berlins Grand Hotel, og er bygd opp som en klassisk farse, med karakterer som kommer og går. Kort fortalt er de ulike handlingsforløpene som følger: Baron Felix von Geigern, spilt av John Barrymore, er en gentlemantyv på desperat jakt etter penger etter å ha tapt i gambling. Preysing, i Wallace Beerys skikkelse, er en ubehøvlet forretningsmann sendt til Berlin for å sluttføre en viktig fusjon. Flaemmchen – Joan Crawford – er en ung stenograf innleid av Preysing som drømmer om et liv med penger og berømmelse, og som fatter interesse for baronen. Lionel Barrymore er Otto Kringelein, en eldre regnskapsfører også ansatt av Preysing. Siden han nærmer seg livets slutt, bestemmer han seg for endelig å sette hæla i taket og tenna i tapeten. Lewis Stone spiller hotellets psykiater Dr. Otternschlag, og til slutt har vi den livstrette, suicidale og desperate russiske ballettdivaen Grusinskaya – selvfølgelig spilt av Greta Garbo.
Grand Hotel. Regi: Edmund Goulding. USA 1932. Engelsk tale, utekstet. 35 mm, s/hv, 1 t 55 min.
