Munchen 1955. Veronika Voss er det klingende navnet til en forhenværende filmstjerne. Hun har lagt bak seg sitt liv som stjerne, men hun har langt fra mistet glansen av den grunn. Dette er noe som umiddelbart fanger Roberth Krohns oppmerksomhet. Han er sportsreporter og treffer en natt frøken Voss på trikkeholdeplassen. Stilt overfor denne attraktive og sjarmerende kvinnen, bestemmer Krohn seg for at dette ikke skal bli deres siste møte.
Det blir etter hvert tydelig at det var dårlige nerver og et stadig eskalerende narkotikamisbruk som tok knekken på Voss’ karriere. Når dette blir klart for Krohn, begynner han, med sin journalistiske nysgjerrighet, å grave i den fallerte stjernens fortid. Gjennom Krohns mistanker og påfølgende undersøkelser blottlegges deler av Veronika Voss’ livshistorie, og med det ramler et lik eller to ut av skapet.
Veronika Voss er siste film i Fassbinders trilogi om det tyske etterkrigssamfunnet, der de foregående titlene var Maria Brauns ekteskap (se egen omtale) og Lola (1981). «Med denne filmen vil jeg gi dagens samfunn et slags historisk supplement. På den tiden var vårt demokrati en forordning for den vestlige sonen, vi kjempet ikke for det. Gamle formler har gode sjanser for å finne åpninger, uten hakekors selvsagt, men med de samme metodene innenfor oppdragelse og utdannelse. Jeg er forbløffet over hvor hurtig dette landet gjenopptok opprustingen. De unges forsøk på opprør var mer rørende enn noe annet.»
red./olep
