Sacrificatio. Regi og manus: Andrej Tarkovskij. Sverige/Frankrike 1986. Foto: Sven Nykvist. Musikk: J. S. Bach, svensk og japansk folkemusikk. Klipp: Michal Leszczyulowski og Andrej Tarkovskij. Medv.: Erland Josephson, Allan Edwall, Susan Fleetwood m.fl. Svensk, fransk og engelsk tale, engelske undertekster. DCP, s/hv og farger, 2 t 25 min.
Andrej Tarkovskijs siste film. ble tildelt juryens spesialpris ved filmfestivalen i Cannes våren 1986.
En uendelig himmel og et vidstrakt hav. Fargene grønt, brunt, hvitt og blått; jordens og sfærens farger. En snakkende mann og et stumt barn. Et bladløst, dødt tre plantet i slettens jord og støttet opp av steiner: Slik innledes det som skulle bli Andrej Tarkovskijs siste film, Offeret; enkelt og vakkert som en japansk pennetegning. Filmen fikk juryens spesialpris ved filmfestivalen i Cannes våren 1986. Den 29. desember samme år døde Tarkovskij i sitt «ufrivillige» vesteuropeiske eksil, knapt 54 år gammel.
Offeret utspiller seg i og omkring et ensomt beliggende hus, i et slettelandskap omkranset av hav og himmel. Her møter vi i løpet av et sommerdøgn kulturjournalisten Alexander og hans familie – hustruen, den voksne datteren og den lille sønnen som nettopp har gjennomgått en halsoperasjon og derfor er stum. Det er Alexanders fødselsdag; han får besøk av venner og nyter familielivets velsignelse. Mot kvelden føres han inn i et mareritt: Krigen har brutt ut og verden står foran sin undergang. Alexander ber til Gud og trygler ham om å bringe verden tilbake til sin «førkrigstilstand». Dersom Gud bønnhører Alexander og oppfyller ønsket, vil han forlate sin familie, avskjære seg fra sin elskede sønn og avstå fra alt som binder ham til verden. Neste morgen finner Alexander verden i sin beste orden igjen, og må følgelig bringe sin offergave.
red./olep
