Singin' in the Rain. Regi: Stanley Donen og Gene Kelly, USA, 1952. Manus: Betty Comden og Adolph Green. Foto: Harold Rosson. Musikk: Nacio Herb Brown og Lennie Hayton. Medv: Gene Kelly, Donald O'Conner, Debbie Reynolds, Jean Hagen, Millard Mitchell m.fl. Engelsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 43 min.
Singin' in the Rain
Foruten å være verdens mest kjente musikal er Singin' in the Rain en metafilm om lydfilmens inntreden i Hollywood - en dramatisk periode i filmbyens historie som ødela karrierer og endret mediet for all fremtid. Året er 1927 og stumfilmens hegemoni går mot slutten. Don Lockwood og Lina Lamont - et av stumfilmens mest populære par på lerretet - er i gang med å spille inn nok en storfilm, da studiosjefene innser at lyd is the new loud. Kriseplaner iverksettes.
Vincente Minnelli gjorde det kanskje vakrere, og Fred Astaire og Ginger Rogers gjorde det mer romantisk, men ingen annen musikal legemliggjør den amerikanske drømmen og troen på sannhet og rettferdighet på en mer humørfylt og overbevisende måte enn nettopp Singin' in the Rain. Den amerikanske kulturimperialismen er bygget på produkter som dette - fargesprakende, gjennomprofesjonalisert og fylt til bristepunktet med bra vitser, dårlige vitser, sentimental romantikk og et uforskammet smittsomt godt humør. Det hele presenteres på en måte som tilsynelatende er så lettfattelig at du knapt nok merker at den sklir under huden på deg. Dette er Hollywood på sitt beste.
Hva populærkulturell referanseverdi angår ligger Singin' in the Rain trygt plassert på filmhistoriens øverste hylle - fullt på høyde med filmer som Casablanca (1942) og Trollmannen fra Oz.
Singin' in the Rain er mange ting, men først og fremst er Singin' in the Rain Singin' in the Rain. Man trenger ingen andre grunner til å gå og se en film.
Aksel Kielland/red.
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlem
Kr 100 medlemsskap
Billetter selges ved inngangen
