Badlands. Regi: Terrence Malick, USA, 1973. Manus: Terrence Malick. Foto: Brian Probyn, Tak Fujimoto og Stevan Larner. Musikk: George Tipton. Medv: Martin Sheen, Sissy Spacek, Warren Oates, Ramon Bieri, Alan Vint m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 34 min.
Badlands
Terrence Malicks spillefilmdebut er ikke bare blant hans to beste filmer, men også en av de beste roadmoviene noen sinne. Badlands er løselig basert på den sanne historien om Charles Starkweather og Caril-Ann Fugate som i 1958 la ut på en reise gjennom Wyoming og Nebraska, hvor Charles tilsynelatende uten motiv myrdet ti personer i løpet av åtte dager. I filmen er de to fiksjonalisert til henholdsvis Kit og Holly. Kit (Martin Sheen) er den arketypiske unge amerikanske mannen; livslede og vilje til vold opphøyd til nærmest mytiske proporsjoner. Holly (Sissy Spacek) er hans ledsagerske og speil; en uferdig person, villig til å følge hvem som helst som gir henne oppmerksomhet.
Den unge mannen, den yngre jenta, bilen, veien, pistolen og evigheten - Badlands er roadmovien destillert ned til sine grunnleggende bestanddeler. Både Martin Sheen og Sissy Spacek gjør sine ypperste rolleprestasjoner noen sinne, og Spaceks naive og fraværende fortellestemme gir filmen et underlig, dissonant preg. Det mest slående med Badlands er imidlertid Malicks nitidig komponerte bilder av midtvestens ørkenlandskap. Det unge paret kan ses som utvekster fra dette landskapet - ikke så mye karakterer i tradisjonell forstand som viltvoksende naturkrefter. Det er ingen tvil om at Badlands er romantisk, men det dreier seg om en selvbevisst og grotesk romantikk; en romantikk man ikke lenger ser i amerikansk film.
Aksel Kielland/red.
