MYSTERIOUS OBJECT AT NOON
Apichatpongs første langfilm er en halvdokumentar som blir til ved hjelp av André Bretons surrealistiske selskapslek «Le Cadavre Exquis». I denne leken skaper deltakerne i felleskap en «fortelling» ved å legge ett og ett ord til en ordrekke, ofte uten å kjenne til ordene som kommer før. Mysterious Object at Noon ble til ved at Apichatpong og hans filmteam reiste rundt i Thailand, intervjuet folk og ba dem legge til sine egne ord til en historie. Slik skapte de denne kollektive fortellingen om en lam gutt og hans uberegnelige kvinnelige mentor.
I den grad det i det hele tatt lar seg gjøre å bruke begrepet "dokumentar" om Mysterious Object at Noon, er det fordi den greier å formidle det Werner Herzog beskriver som både dokumentaren og spillefilmens høyeste mål - nemlig den ekstatiske sannheten. Filmens omgang med fakta er i beste fall lemfeldig, men takket være dens flerstemte fortellerinstans, oppnår den på sitt vis en form for objektivitet. Og den frie assosiasjonsleken sier antagelig mer om thailandsk tankesett enn hva en mer rendyrket dokumentarfilm ville være i stand til.
Filmen tok tre år å lage, og er basert på frivillig innsats i alle ledd av produksjonen; ikke minst gjelder dette amatørskuespillerne som spiller ut handlingen mens leken pågår.
Gunnar Bangsmoen/red.
Dokfa nai meuman. Regi: Apichatpong Weerasethakul, Thailand, 2000. Manus: Apichatpong Weerasethakul. Foto: Prasong Klimborron, Sayombhu Mukdeeprom. Medv: Duangjai Hiransri, Kongkeirt Komsiri, Saisiri Xoomsai m.fl. Thai tale, engelske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 23 min.
BILLETT KR 80.
MEDLEMSBILLETT KR 40.
MEDLEMSSKAP KR 100.
