Tenk deg en regissør som er like talentfull som Ingmar Bergman, Akira Kurosawa og Alejandro Jodorowskij på deres beste, og som i tillegg eier Alfred Hitchcocks elegante fortellerteknikk: Shadi Abdel Salam er en slik regissør. Beklagelig nok er han ukjent for de fleste. For med Al momia ga han verden en av de flotteste filmene som er noensinne er blitt skapt. Filmen er basert på en sann historie i fra Egypt, og både Michael Powell og Martin Scorseses nevner den tidlig når de skal ramse opp sine yndlingsfilmer.
I begynnelsen av 1880-årene begynte verdifulle gjenstander fra det klassiske, egyptiske Tanite-dynastiet å dukke opp på det illegale kunstsamlermarkedet i Europa. Det var tydelig at noen hadde oppdaget gravene til faraoene i Thebes. Et lokalt brødrepar fant at det var Horabit-stammen som hadde funnet gravene og solgte innholdet i dem bit for bit mot gode penger. Filmen forteller på et usentimentalt, men samtidig elegant vis, om den moralske kampen for å hindre gravplyndrenes grådighet og bevare gravene. Det er ikke bare en spennende film, men den er også utrolig vakker.
Filmen er restaurert ved Cineteca di Bologna/L'Immagine Ritrovata Laboratory i Italia.
Tito Pannaggi/CiO/red.
Al momia.
Regi: Shadi Abdel Salam, Egypt , 1969.
Manus: Shadi Abdel Salam.
Foto: Abdel Aziz Fahmi.
Musikk: Mario Nascimbene.
Medv: Ahmed Marei, Ahmed Hegazi, Zouzou Hamdi El Hakim, Nadia Lofti m.fl. .
Arabisk tale, engelsk tekst. 35mm, farger,
1 t 43 min.
