Jeanne d'Arc forteller historien om den kjente franske frihetsforkjemperen, som i en åpenbaring ble bedt om å bistå den franske kongen i kampen mot England under hundreårskrigen. For å rydde Jeanne av veien startet engelskmennene en politisk heksejakt. Med franske prester og teologer i ryggen lyktes man i å dømme kvinnen på religiøst grunnlag. Den offisielle siktelsen tok utgangspunkt i at åpenbaringen hennes var djevelens verk, og dermed kjettersk. Den 30. mai 1431 ble hun brent på bålet i Rouen.
Filmen fokuserer hovedsaklig på rettssaken mot Jeanne, og allerede fra de første scenene er vi vitne til hennes lidelser i denne prosessen. Presteskapet forsøker å lokke kompromitterende svar ut av henne. Hun står imidlertid fast på sitt, og hevder sågar at hun er Guds datter. Jeanne blir ført til torturkammeret der prestene vil at hun skal skrive under på at hun er i djevelens makt. Hvis hun gjør det vil kirken ta henne i nåde. Utmattet og under press skriver Jeanne under på erklæringen, men trekker den snart tilbake i frykt for å ha fornektet Gud. Hennes eneste trøst er dermed martyriets seier og befrielse gjennom døden.
På grunn av sine sterke nærbilder og ekspressivitet er Jeanne d'Arc blitt beskrevet som en lydfilm uten lyd. De intense uttrykkene hos hovedrolleinnehaveren gir oss et levende bilde av Jeannes lidelse og tragiske skjebne.
Regissøren Dreyer har selv uttalt: "Jeg erkender, at denne brug af nærbilleder var i åben strid med de teoretiske principper, der dengang lå til grund for al filmskaben, men for mig var nærbillederne tvingende nødvendige. Jeg ved slet ikke, hvordan jeg skulle have kunnet fortælle historien om Jeannes domfældelse og død, hvis jeg ikke ved hjelp af nærbillederne havde kunnet føre tilskuerne helt ind i Jeannes og dommernes hjerter og nyrer."
Jeanne d'Arc ble dårlig mottatt i sin samtid. Verken kritikere eller publikum var klare for en slik uvanlig film. I tillegg ble filmen forfulgt av en rekke uhell. Den skulle egentlig hatt premiere i 1927, men kort tid før premieren brant lageret som huset alle kopiene av filmen ned. Dermed måtte Dreyer tilbake til klippebordet for å sette sammen en ny film, basert på alle "2. opptakene" fra filmen. Det var denne versjonen som hadde premiere i 1928. Grunnet den dårlige mottakelsen ble det ikke laget mange kopier av denne versjonen, og etter enda en lagerbrann anså man alle kopiene av også denne versjonen for tapt. Dreyer klippet dermed sammen en tredje versjon, av "3. opptakene" fra filmen, som var den kopien man hadde tilgjengelig i mange år. På begynnelsen av 1980-tallet skulle imidlertid Gaustad sykehus i Oslo flytte til nye lokaler. Under opprydding på loftet i det gamle sykehuset kom man over et par filmkopier. Blant disse fant man utrolig nok en av "2. opptakene" av Jeanne D'Arc. Denne kopien har dermed blitt utgangspunkt for alle nyere kopier av filmen.
olep
La passion de Jeanne d'Arc.
Regi: Carl Theodor Dreyer, Frankrike, 1927.
Manus: Carl Theodor Dreyer, etter en roman av Joseph Delteil.
Foto: Rudolph Mate.
Medv: Renée Maria Falconetti, Eugene Sivain, Maurice Schutz m.fl.
35mm, s/hv,
1 t 37 min.
Stumfilm, akkompagnert på piano av Jørgen Larsson.
