Film: TUSENFRYDENE, Vera Chytilová 1966

Sedmikrásky. Regi: Vera Chytilová, Tsjekkoslovakia, 1966. Manus: Ester Krumbachová og Vera Chytilová. Foto: Jaroslav Kucera. Musikk: Jirí Slitr og Jirí Sust. Medv: Jitka Chrová, Ivana Karbanová m.fl.. Tsjekkisk tale, engelske undertekster. DCP, s/hv og farger, 1 t 16 min. Tusenfrydene Vera Chytilová markerte seg som den mest omdiskuterte, eksperimentelle og originale av alle regissørene som debuterte i den tsjekkiske bølgen på 1960-tallet. Hennes filmer er preget av eisensteinsk montasje, der hun dyrker bildenes symbolske natur og konseptuelle sjokk fremfor kronologi eller realisme. Tusenfrydene er bygget opp av en rekke bisarre, fragmenterte scener som først mot slutten danner et meningsfullt mønster. Briljant fotografering, oppfinnsom klipping, fargebruk og spesialeffekter gjør denne kyniske komedien til en surrealistisk, kaleidoskopisk opplevelse. Innholdsmessig viser filmen handlingene til to jenter, begge ved navn Maria. De sitter og soler seg, kjeder seg og filosoferer. Jentene innser at verden er tragisk, korrumpert og ødelagt, og at ingenting betyr noe lenger. Ut fra denne nihilistiske erkjennelsen påbegynner de sitt egoistiske og uansvarlige korstog. De spiller mer eller mindre ondsinnede pek mot sine omgivelser, og må stadig ha nye ting å more seg med. Fantasien deres løper løpsk, og vi blir vitne til en burlesk serie av scener med utsvevelser, total likegyldighet og tankeløs destruksjon. Mange av Chytilovás filmer kan synes paradoksale: De har enkle og "korrekte" budskap som alle kan være enige i, samtidig som de har en kontroversiell, sofistikert form og gir et lite smigrende bilde av den sosiale virkelighet. Når hun ble angrepet av myndigheter og kritikere for de to sistnevnte, brukte hun naturligvis førstnevnte til å forsvare seg. olep/red.