Film: Vredens Druer, regi John Ford, USA 1940

The Grapes of Wrath. Regi: John Ford, USA, 1940. Manus: Nunnally Johnson, basert på en roman av John Steinbeck. Foto: Gregg Toland. Musikk: Alfred Newman. Medv: Henry Fonda, John Carradine, Jane Darwell, Charley Grapewin, Dorris Bowden m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 2 t 9 min. Vredens druer Den amerikanske regissøren John Ford (1895-1973) er kanskje best kjent for sine episke westernfilmer. Ford regisserte imidlertid til sammen 112 filmer i perioden 1917 til 1965 innenfor en rekke genre. Likevel er det filmer som Stagecoach (1939), Fort Apache (1948) og Rio Grande (1950) med Monument Valley, kavaleriet og John Wayne som ofte har blitt ensbetydende med hans legendariske status. Vredens druer er ingen tro gjengivelse av John Steinbecks roman, dertil er Fords samfunnssyn litt for sterkt avvikende fra forfatterens, men med denne filmen viser han at han også kunne behandle et emne som den amerikanske depresjonen på en hederlig måte. Handlingen i Vredens druer er lagt til tredveårenes USA. Familien Joad, en fattig bondefamilie i Oklahoma, har fått jorden sin ekspropriert. De leser om California, "The Promised Land", med arbeid og overflod, og drar avgårde med alt de eier i et vrak av en ombygd lastebil. Det blir en hard tur, og da de endelig kommer til California er det slett ikke det forjettede land de hadde ventet. Sammen med tusenvis av andre "okies" blir de utnyttet som billig arbeidskraft av hensynsløse arbeidsagenter og jordeiere. Da Hollywoodprodusent Darryl F. Zanuck falt for fristelsen til å filme bestselgerromanen på tross av dens radikale karakter, skyldtes det nok at Steinbeck året før hadde fått Pulitzer-prisen. Manus ble riktignok gjort noe mer spiselig for et amerikansk kinopublikum, men det er bare på slutten at bok og film avviker vesentlig fra hverandre. Et av kjennetegnene ved John Fords filmer er nettopp måten han filmatisk utnytter det amerikanske landskapet på. Dialogen blir begrenset til et minimum, og i stedet lar han kontrastene i omgivelsene drive handlingen framover. I Vredens druer kommer dette til uttrykk ved at mesteparten av filmen er tatt opp om morgenen eller kvelden, for å få lys og skygger til å øke den dramatiske effekten. Skuespillerne brukte heller ikke sminke, og slik klarte han å skape en realisme som var ganske unik for den tidens hollywoodproduksjoner. Da filmen hadde premiere i 1940 var de tre første benkene reservert for direktørene i Chase National Bank. Denne banken hadde finansiert produksjonen, ironisk nok den samme banken som sto bak utdrivelsen av bøndene fra Oklahoma. olep