"Le dernier Métro", regi: François Truffaut

Året er 1942. Paris er okkupert, men livet går sin skjeve gang ved et lite teater på Montmartre. Direktøren må på grunn av sin jødiske herkomst gå i dekning i kjelleren og overlate styringen til sin kone Marion, spilt av Catherine Deneuve, som manøvrerer ensemblet gjennom noen vanskelige år. Men hvem kan skjelne mellom venn og fiende i dette urolige og truende miljøet? Er for eksempel Bernhard Granger, en skuespiller som flørter med alle kvinner unntatt Marion, og som ofte har møter med en mystisk person på en nærliggende kafe, til å stole på? Og hvorfor er kostymetegnersken så fiendtlig innstilt overfor ham? Kan Marion holde sitt teater gående uten å måtte yte visse innrømmelser overfor den innflytelsesrike, nazi-vennlige teaterkritikeren Daxiat? Gjennom mange personlige tvister og historiske vendepunkter lever Marion etter det gamle amerikanske slagordet "The show must go on". Truffaut hadde en vidunderlig evne til å lage filmer som på papiret høres klisjeaktige og enfoldige ut, til å virke reelle og oppriktige. Filmen ble hyllet med hele ni Cesar'er i Frankrike, er ikke bare en film om en rekke menneskers levekår under en okkupasjon, men også en film om anti-semittisme, som i følge Truffaut "alltid har eksistert i Frankrike". CiO/red.