Natteffekt er en av filmhistoriens mest berømte meta-verk - en film om det å lage film. Den ytre rammen i Natteffekt er innspillingen av filmen Je présente Pamela - med hele dens stab. Her oppstår det gnisninger, sjalusi og intriger, og hele situasjonen får et preg av såpeopera. Det ironiske er at filmen de er i ferd med å lage er et klisjéfylt eventyr som best kan karakteriseres som nettopp det.
Natteffekt handler om å lage film generelt, og Truffauts måte å gjøre det på spesielt. Som mange av hans filmer, er også denne sterkt selvbiografisk. Ikke bare spiller han selv rollen som regissøren Ferrand, men også i hans måte å lage film på kjenner man igjen flere av Truffauts egne metoder. Han skriver blant annet dialogen kvelden før opptak, og for å få inspirasjon i arbeidet bestiller Ferrand et utvalg bøker om filmregissører. I bunken kjenner man igjen Truffauts egne favoritter som Carl Th. Dreyer, Ingmar Bergman, Jean-Luc Godard, Alfred Hitchcock og Howard Hawks.
Alle skuespillerne, bortsett fra Pamela/Julie, har samme navn i Je présente Pamela som i Natteffekt. Dette forvirrer oss som tilskuere. I hvilken filmvirkelighet befinner vi oss? Også skuespillerne blir forvirret; Séverine blir svært frustrert over Odile som både er hennes sminkøse og samtidig har en rolle i Je présente Pamela.
olep/red.