Film

"NORA HELMER" Regi: Rainer Werner Fassbinder, Vest-Tyskland 1974

Når Rainer Werner Fassbinder går løs på verdenslitteraturen er ingenting trygt, og heller ikke sikkert. Nora Helmer er den tyske mesterregissørens versjon av Ibsens klassiske kjønnsrolletraver "Et dukkehjem", og det er en radikal nytolkning vi blir presentert for. Etter eget utsagn har ikke Fassbinder "... endret så mye i teksten, kun strøket, faktisk temmelig mye". Han har fjernet åpningens klissete koketteri rundt Noras karakter, og Helmers lerkefugl-som-kvitrer-replikker til sin hustru. Noras sorgløse, lette og flagrende vesen - alt som gjør henne til en dukke - er strøket med hard penn, og dermed forsvinner også grunnen til å kalle filmen for "Et dukkehjem". Nora Helmer er her en penge- og matglad sosietetsfrue, som vet å kynisk utnytte enhver situasjon til sin egen fordel. Hun er en kvinne som i ett og alt er fornøyd med at hennes mann har blitt bankdirektør. Hun nyter sin posisjon og ikke minst mannens makt, som også har blitt hennes egen. Nora synes i det hele tatt ikke å lide noen som helst nød. Det fascinerende med Nora Helmer er at Nora blir gjort til en annen karakter nesten utelukkende gjennom Fassbinders tekst- og dialogstrykninger. Han føyer så å si ingenting nytt til verken historien eller kartakterene, men lager i prosessen en helt annen fortelling enn hva Ibsen gjorde. Om sin grunnoppfatning av "Et dukkehjem" er Fassbinder like radikal i sine uttalelser som filmen er det. Han har sagt at skuespillet for ham ikke handler om kvinnefrigjøring: "Alle i stykket, inkludert Nora, trenger å bli frigjort, og Nora er ikke en som plutselig har funnet åpenbaringens lys. (...) Til slutt er hun like dum i hodet som tidligere, og kampen mellom Nora og Helmer er for meg en kamp om punkter, om detaljer. Det dreier seg ikke om et grunnleggende forsøk på å finne ut hvordan det er mulig å leve sammen. Det handler derimot om å vinne på bestemte punkter. Dette finner jeg meget billig, men også meget realistisk. At Nora skulle være en forkjemper for kvinnerettigheter har jeg overhodet ikke kunnet lese hos Ibsen." Noe som er mer oppsiktsvekkende enn radikaleren Fassbinders meninger, er at Ibsen selv synes å være såre enig med ham. I en tale i Norsk Kvinneforening på sin 70-årsdag, benektet Ibsen at Nora skulle være noen representant for kvinnesaken: "Jeg er ikke engang på det rene med hva kvinnesaken egentlig er. For meg har det stått som en menneskesak... Min oppgave har vært menneskeskildring."
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.