"My Dinner With André" Regi: Louis Malle, USA, 1981

Min middag med André er en film som fremfor alt dyrker Den Gode Samtalen. Teaterbestyreren André Gregory og forfatteren Wally Shawn (begge spiller seg selv) møtes over middag på en bedre restaurant i New York. Vi ser Shawn på T-banen på vei gjennom byen, og får høre hans tanker om å møte igjen sin venn fra mange år tilbake. Denne sekvensen er den eneste som gir oss en pekepinn på forholdet dem imellom før selve middagen. Gregory har i mellomtiden lagt karrieren på hylla for å reise rundt på leting etter "ekte opplevelser", en slags dannelsesreise på jakt etter svar på livets store spørsmål. Ved bordet blir det snart tydelig at Gregory og Shawn er to forskjellige typer mennesker. Den sprudlende, suksessfulle og entusiastiske Gregory gyver løs på livets utfordringer med glød og innsatsvilje. Shawn derimot, veier stadig sine valg med fokus på risikoen de innebærer, og har endt opp som en moderat anerkjent forfatter. Samtalen penses inn på Gregorys mangslungne reiseerfaringer, og mannen viser seg å ha et fortellertalent helt utenom det vanlige. Noe av det som gjør Min middag med André til en unik opplevelse er følelsen av å bli revet med av de fantastiske historiene han disker opp med, fra de polske skogene til ørkenen i Sahara. Progresjonen i samtalen er vanskelig å gripe fatt i grunnet de mange digresjonene og gjentagelsene, og måltidets stadig nye retter blir målet på hvor langt samtalen har kommet. Temaene er varierte og mangfoldige, men de kommer stadig tilbake til en diskusjon om erfaring som begrep; kan kunsten formidle erfaring, eller er det noe som kun kan oppleves direkte, uformidlet? Er teateret en døende kunstform nettopp fordi det ikke makter å formidle den genuine erfaringen? Gregory besvarer disse spørsmålene implisitt gjennom sine fantastiske fortellinger: Ved hjelp av hans fortellerkunst føler vi virkelig at vi deler hans erfaringer, og dermed fjerner fantasien teaterets avstand fra den direkte erfaringen. Klassifiseringen av de ulike mennesketypene kan minne om inndelingen Robert Pirsig foretok i sin bok "Zen and the Art of Motorcycle Maintenance" (1974), hvor forfatteren bruker en motor som metafor for samfunnet. Den ene mennesketypen foretrekker å skru fra hverandre og vedlikeholde maskineriet med egne hender (Gregory). Den andre foretrekker å sende motoren til vedlikehold hos verksted hvis noe går galt (Shawn). Min middag med André er blitt en kultfilm fordi den problematiserer filmens rolle som formidler av erfaringer, og samtidig makter å demonstrere formidlingens effektivitet.