"Chariots of Fire" Regi: Hugh Hudson, Storbritannia, 1981

Den storslagne Ildvognene var Hugh Hudsons debutfilm. Regissøren besto svenneprøven med glans; filmen ble belønnet med fire Oscarstatuetter, deriblant den høythengende utmerkelsen for beste film. Ildvognene er på alle måter en stor film. Hoveddelen av handlingen er lagt til sommer-OL i Paris i 1924, og vi følger det engelske lagets to store sprinthåp, Harold Abrahams og Eric Liddell. Under den rent sportslige tevlingen på overflaten, ligger andre stridigheter. Den jødiske Abrahams og den kristne Liddell har svært ulike innfallsvinkler til sporten. Abrahams har vært utsatt for jødehets gjennom hele livet, og har blitt en bitter mann, som bruker idretten som et våpen for å hevde seg. Liddell, derimot, rives mellom sitt kall som misjonær, og løpingen, som han ser på som en plikt, da Gud har velsignet ham med et atletisk talent. På denne måten gis de to duellantene en høyere motivasjon enn den rent sportslige, de betrakter begge løpingen som en nådegave fra Gud, og filmen spissformulerer forskjellene i gudsbegrepet innenfor de ulike trosretningene: Abrahams tynges av sin jødiske bakgrunn, med tydelige forankringer i det jødiske folks syn på seg selv som utvalgt av Gud, både i positiv og negativ forstand. Liddell oppfatter seg derimot som heldig som får lov til å bruke Guds gaver for å tjene Ham. Tittelen er lånt fra Andre Kongebok i Det gamle testamente, hvor profeten Elia hentes opp til himmelen; i filmen blir tittelen ildvognen en metafor for den guddommelige kraften de to protagonistene henter sine krefter fra. Ildvognene tar oss med tilbake til en tid da olympierne fortsatt var de mest talentfulle blant amatørene, en epoke når fenomener som doping, korrupsjon og medieoppstyr var ukjent. Sammenkoblet med de tydelige religiøse understrømningene i filmen, blir fremstillingen av 1920-tallet som en mer uskyldig epoke en real nostalgi-tripp, en elegi for en tapt uskyld. Vangelis' tidløse musikk er blitt stående for ettertiden som et skoleeksempel på filmmusikk som er med på å understreke grunntonen i et plot. Da Hudson ville filme på Universitetet i Cambridge ble han nektet adgang. Styret ville ikke stå inne for at de antisemittiske tendensene filmen antyder fantes ved universitetet på 1920-tallet. Ildvognene er basert på en sann historie om to løpere ved samme navn og med samme bakgrunn, men har lagt til enkeltmomenter for å øke spenningen: De reelle karakterene presterte annerledes, og konflikten Liddell gjennomgikk når finalen skulle løpes på en søndag ble i realiteten løst lang tid i forveien. Ildvognene er blitt stående som Hudsons eneste mesterverk, og regnes av mange som en av århundrets beste filmer.