Film

Viridiana, av Luis Buñuel

Viridiana Felles for Buñuels filmer er at de bygger på en grunnsetning om at all kunst bør inneholde provokasjoner. Karrieren startet da han sammen med Salvador Dalí laget den surrealistiske filmen Den andalusiske hund i 1929 (se egen omtale). Senere tok han avstand fra Dalí, og mente at de tilhørte to forskjellige verdener - Dalí i den hvor en tjener penger. Selv om Buñuel forlot den surrealistiske bevegelsen fordi "han var blitt en slave av den", fortsatte filmene hans å ha sterke surrealistiske innslag. Oppgjøret med kirken og borgerskapet står sentralt i hans arbeid, og flere av filmene har psykoanalytiske trekk, gjennom brokker av drømmer, perversjoner og andre former for seksualitet. Den unge nonnen Viridiana forlater sitt kloster midlertidig for å besøke sin onkel Don Jaime, en gammel enkemann på landsbygda, som finner glede i alt fra religiøs musikk til ulike former for fotfetisjisme. Han forelsker seg i Viridiana, blant annet fordi hun ligner hans avdøde kone, og på drastisk vis tvinger han henne til å bli på godset. Når han ikke får henne, henger han seg. For å opprettholde sitt kristne alibi og sin renhet beslutter Viridiana å bruke godset til å innkvartere fattige tiggere, tyver og horer. Disiplene hennes oppfører seg imidlertid ikke slik hun hadde tenkt, og det hele ender med en fest den dagen "alle" er i byen. I en ofte omtalt scene fra filmen ser vi de tolv disiplene til bords – en slående satire over Rembrandts maleri "Nattverden" og et sterkt uttrykk for Buñuels stadige spark til kirken. På et annet handlingsplan skildres forholdet mellom Viridiana og onkelens sønn Jorge, som kommer til godset og tar husholdersken til elskerinne. Han forsøker stadig å få Viridiana til å gå fra sine påtatt pietistiske holdninger. Han representerer den frie moral og ateismen og er nok Buñuels helt, mens Viridiana, onkelen og disiplene står for hykleriet - de siste bare mer usjenert enn de første. Buñuel uttalte selv at: "I virkeligheten er Viridiana en film med sort humor - uten tvil etsende, men uforbeholdent spontan hvor jeg uttrykker visse erotiske og religiøse anfektelser fra barndommen. Jeg tror Viridiana inneholder størstedelen av de tema som står meg nær og som hører til mine yndlingsinteresser." Da Buñuel dro tilbake til Spania fra sitt eksil i Mexico i 1960, ville onde tunger ha det til at hans opposisjon mot Francos fasciststyre hadde avtatt, men da filmen ble vist den siste dagen på Cannesfestivalen i 1961 ble disse ryktene gjort til skamme. Den kom som et sjokk på publikum, og juryen som allerede hadde satt opp en foreløpig vinnerliste måtte i all hast stokke om på rekkefølgen - Viridiana vant Gullpalmen. Vatikanets avis L'Osservatore Romano gikk imidlertid sterkt ut og mente filmen var både vanhelligende og blasfemisk. Franco, som tidligere hadde godkjent manus, nok i den hensikt å skaffe seg et alibi for "ytringsfriheten" i Spania, forbød som den rett-troende katolikk han var, all offentlig omtale av filmen. Buñuel uttalte i denne forbindelse: "Det var ikke min mening å være blasfemisk, men Pave Johannes XXIII vet naturligvis mer om de sider enn jeg gjør".
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.