Bullet Ballet, av Shinja Tsukamoto

Bullet Ballet Bullet Ballet er skutt på 16 mm i svart-hvitt med håndholdt kamera og kaotisk kameraføring, noe som gir et rått visuelt uttrykk. Shinja Tsukamoto, som har tatt alle jobbene selv, er ansvarlig både for den kreative filmingen og den eiendommelige klippingen. Han tar i bruk jumpcuts á la Jean-Luc Godard, og klipper til tider ekstremt hektisk. I én scene repeterer han gang på gang bildet av en pistol som fyres av, klippet sammen i et forrykende tempo med eksplosjoner mellom hver repetisjon. Han bruker også en del ekstreme nærbilder. Av og til fører kamerabruken og klippingen til en klaustrofobisk stemning ikke ulik den i Darren Aronovskys Pi (Bfk, h-01) som ble laget samme år. I Tsukamotos Tokyo regner det nærmest hele tiden, og vannet renner nedover veggene. Det meste av handlingen foregår i byens smale smug og mørke bakrom, men fra tid til annen presenteres også skyskrapere og glorete skilt. Regissøren spiller selv hovedrollen. Han er som regel med som skuespiller i filmene sine, som Tetsuo, Tetsuo II, Tokyo Fist og Snake of June (se egne omtaler). I tillegg spilte han en stor rolle i Takeshi Miikes Ichi the killer (2001, Bfk v-03). Da samboeren hans tar selvmord, havner Goda i bråk med noen unge kjeltringer. Han blir hevnlysten og fiksert på å finne en pistol lik den hans samboer brukte, og det hele utvikler seg til en voldsspiral. Det formelig flommer over av dop og våpen, men det meste av volden skjer med knyttnever. Filmen er proppet med vold, og fysisk affeksjon er så å si totalt fraværende. Tsukamoto fokuserer, som i flere av sine andre filmer, på maskulinitet, og kravene og forventningene som møter menn i dagens samfunn. Det verste gjengmedlemmene kan tenke seg, er å ende opp som dresskledde ni-til-fire-menn, gruppen som er hovedmålet for gangsternes misnøye og provokasjoner. Når den ene av gjengen får seg en jobb som medfører dressplikt, må han drepe en tilfeldig forbipasserende for å redde ansikt. Historien er noe fragmentert og beveger seg av og til tilsynelatende tilfeldig; den forsterker ikke klart én idé eller ett tema. Linjen mellom galskap og fornuft er tynn, spesielt i Godas tilfelle. Både Goda og Chisato, en kvinne i gangstermiljøet som han en gang reddet fra å falle foran et tog, har mistet lysten til å leve. Goda gyver løs på gjengmedlemmene uten å bry seg om faren for å miste livet. Hans dødsforakt er stilt opp mot gjenglederens fascinasjon for døden. Dette er en flott film med et helt spesielt filmspråk, og sterk Tsukamoto-signatur.