War Requiem, av Derek Jarman

War Requiem Benjamin Brittens musikkstykke "War Requiem" ble komponert til gjenåpningen av katedralen i Coventry i 1962, etter den tyske bombingen under andre verdenskrig. Britten, som selv var pasifist, baserte verket på Wilfred Owens krigspoesi og den klassiske rekviemsmessen. Han ønsket å lage et musikkstykke for forsoning; ikke bare for soldater i forrige verdenskrig, men for alle stridende, til alle tider. Utenom sopranene som synger, er det i War Requiem bare en liten voice-over hvor Laurence Olivier leser Owens dikt: "Strange Meeting". Diktet handler om en britisk og en tysk soldat som møtes i helvete og finner det forløsende å kunne møtes som venner etter å ha drept hverandre under krigens grusomheter. Bildene Jarman har komponert til stykket, gir sammen med den voldsomme musikken følelsen av å være midt i skyttergraven og å få gjørme og blod kastet over seg. Filmen inneholder mange sterke scener, blant annet med en effektfull kryssklipping mellom arkivmateriale fra første verdenskrig, Afghanistan og Vietnam-krigen. Det er veldig lite historie i War Requiem og filmen fremstår heller som en intens og følelsesladet musikkvideo med bilder inspirert av Owens dikt. Vi møter soldater som drilles, mens hester blir ledet rundt dem for å understreke nedslaktingen som venter på dem langs fronten; et møte mellom fiender i en ironisk og rørende snøballkamp; en ukjent soldat som bærer den døde poet med en tornekrans av piggtråd og soldater i en trang tunnel på vei ned til helvete. Filmen er delt opp i flere deler og overgangene blir bare innledet med de ulike musikalske partiene. De ulike delene viser oss både hvordan krigen påvirker soldatene i skyttergraven og hvordan kvinnene på sykehuset må takle soldater som er skutt i fillebiter og dør. Filmen har en utstrakt symbolbruk og benytter ethvert bilde til det ytterste ettersom musikkstykket "War Requeim" er hele lydsporet. War Requiem var Laurence Oliviers siste film, og selv om han kun har en cameo-rolle, er det han som er utgangspunkt, som den gamle mann som klamrer seg til sine medaljer og tenker tilbake på krigen. Wilfred Owen, som skrev diktene War Requiem er basert på, døde selv i skyttergravene under første verdenskrig. Han var da 25 år gammel, og døde bare en uke før krigens slutt.