Gå og se! av Elem Klimov

Gå og se! Gå og se! er den russiske regissøren Elem Klimovs siste spillefilm, og tar for seg de opprivende grusomhetene som fant sted i Hviterussland under 2. verdenskrig. I en etterkrigsdiskurs som til tider kan gi inntrykk av at krigen kun handlet om nazistene mot jødene, er det lett å glemme de utallige ofrene utenom disse to gruppene. Hviterussland var blant landområdene som ble hardest rammet, og mer enn to millioner mennesker måtte bøte med livet under krigen. I Gå og se! fortelles Hviterusslands krigshistorie gjennom gutten Fljora. I løpet av filmen utvikles karakteren fra en uskyldig liten gutt til en krigstrett gammel mann, nummen av alle de groteske overgrepene han utsettes for og er vitne til. Filmen er eksplisitt kaotisk og voldelig, uten at volden brukes i underholdningsøyemed – fokus holdes hele tiden på å representere krigens sanne ansikt, som et helvete uten ende. Gå og se! presenteres tidvis som en dokumentar, med flere autentiske klipp fra krigen flettet inn i historien. Klimovs hovedpoeng er å vise hvordan krigen forandrer mennesker fra tenkende, følende vesener til bestialske dyr, uten at han tar side for eller imot tyskerne, som i all hovedsak står for grusomhetene. Alle de involverte påvirkes av krigens tragedier, og i hevnlystens time er ikke hviterusserne bedre eller edlere enn sine motstandere. Men det er først og fremst Fljora som er den menneskelige faktoren i filmen. Fra den lett surrealistiske åpningsscenen hvor han naivt graver opp et gevær på stranden, via tvangsrekrutteringen inn i partisanenes rekker, til øyeblikket hvor den vesle gutten overværer en avskyelig massakre – karakteren forandres gradvis, til det bare er et tomt skall igjen, uthulet av krigens redsler. Sammen med filmer som Das Boot (1981), Redd Menig Ryan (1998) og Full Metal Jacket (1987, Cin, v-02) kan Gå og se! med rette regnes som en av de viktigste krigfilmene noensinne.