The Raven, Roger Corman, USA 1963

The Raven The Raven er den femte i rekken av Roger Cormans i alt sju filmatiseringer av diverse Edgar Allan Poe-verk. Stort sett hele produksjonsstaben hadde vært med på alle de fire tidligere Poe-filmene, og fant ut at det var på tide å sende inn klovnene og sprite Poes grimme verden opp med litt humor. En usannsynlig miks av skuespillere ble hentet inn: Samtidens største horrorskuespiller Vincent Price; den aldrende Peter Lorre – mest kjent fra Fritz Langs M (1931, Bfk h-03); fordums horrorkjempe Boris Karloff – den første som spilte Frankensteins monster på film; og Jack Nicholson. Halve moroa med The Raven er å oppleve kollisjonen av skuespillerteknikker: Den klassisk trente Karloff, metodeskuespilleren Nicholson, den improvisato-riske galningen Lorre, og mannen som plasserer seg et sted imellom disse, Price. På grunn av at The Raven stort sett er skrevet og laget med et smil om munnen, er det lite i filmen som kan spores tilbake til Poes dikt «The Raven». Erasmus Cravens sorg etter tapet av sin kone Lenore er vel det eneste. I The Raven går vi tilbake til 1500-tallet eller deromkring. En ravn dukker opp i vinduet til Craven og overrasker ham – en tidligere trollmann – med å spørre om et glass vin. Deretter ramser ravnen opp en haug med ingredienser som skal til for å gjøre seg selv til menneske igjen. Craven fikser biffen, og ravnen blir til Cravens kollega Dr. Bedloe, en litt feig og tomsete magiker. Han forteller Craven at Lenora lever i beste velgående hos Scarabus, lederen for The Brotherhood of Magicians. Her lukter det trollmannskamp. «I have always felt The Raven, for a three-week shoot, is one of the most accomplished films I directed,» har Roger Corman sagt. Til tross for dette beskrives The Raven best rett og slett som underholdende. Den vinner på Mathesons snodige og tørrvittige manus, som mer ligner noe som kunne vært laget på det ironiske 90-tallet. «Gammelt skummelt slott»-konvensjoner blir vrengt, med Lorres Bedloe som leverandør av de beste replikkene: Bedloe ankommer Cravens spindelvevdekkede familiekrypt med kommentaren «Hard place to keep clean, huh?». Og når Craven senere viser ham sin kones kiste stående i gangen, og med dyster stemme sier «I keep her here,» svarer Bedloe «Where else?»