Blade Runner - The Director's Cut

BLADE RUNNER - THE DIRECTOR'S CUT Blade Runner kom i 1982 i kjølvannet av suksessen til filmer som Alien (1979) og Terminator (1981). Disse filmene, sammen med bøker som William Gibsons «Neuromancer», representerte noe nytt i science fiction-sjangeren: Det var et skifte av fokus fra systemkritikk á la Orwells «1984» og alien-invasjoner á la «War of the Worlds» eller «Invasion of the body snatchers», til fokus på indi-videts særegne opplevelse av en post-apokalyptisk, gjennomteknologisert verden. I et samfunn der mennesker og menneskelignende roboter lever og omgås hverandre vil man uunngåelig bli konfrontert med spørsmålet: Hva vil det si å være et menneske? I Los Angeles anno 2019 blir den pensjonerte etterforskeren Rick Deckard kalt tilbake til tjenesten da en gjeng med replikanter (roboter) under ledelse av replikanten Roy Batty kaprer et romskip og returnerer til jorden. Målet med aksjonen er å ta livet av Eldon Tyrell, lederen for selskapet som produserer robotene. Robotene ønsker å få slutt på slavetilværelsen i rom-koloniene. Underveis i etterforskningen blir Deckard kjent med Tyrells assistent Rachael, en replikant som tror hun er et menneske. Gjennom forholdet til Rachael blir Deckard mer åpen for replikantenes opplevelse av tilværelsen. I 1992 kom Ridley Scotts Director’s cut-versjon av filmen med en rekke justeringer i forhold til 1982-versjonen, hvor blant annet fortellerstemme er fjernet og slutten er kraftig omarbeidet. Hvilken versjon som er den beste er fremdeles gjenstand for heftig diskusjon. Det som i alle fall er hevet over tvil er at først og fremst har vært stilmessig epokegjørende. Filmen er kjent for sin estetikk som har blitt kopiert i en rekke filmer. Los Angeles fremstår her som et metropolis bestående av storslagent utsmykkede skyskrapere, som tilbyr en tilværelse i skyene for de privilegerte. På gatenivå råder et kaos av postmodernistisk søppelkultur, forurensing, trafikk og støyende reklame. Blade Runner bygger på en roman av Phillip K. Dick, av mange ansett som en av cyberpunkens gudfedre. Forholdet mellom menneske og maskin og individet i det gjennomteknologiserte og gjennomkommersialiserte samfunnet er fremtredende også i Dicks forfatterskap. Ikke uten grunn har mange av romanene hans blitt filmatisert; her kan også nevnes Total Recall (1990) og Minority Report (2002), i tillegg har Dicks forfatterskap inspirert filmer som A.I. (2001) og The Matrix (1999).